Vi ankom Mammoth tidlig på morgenen, etter 3 timer søvn i bilsetet og 7 timer kjøring fra San Diego, trodde vi at søvnen var i boks. Vi ordnet alle formaliteter i form av fiske lisens, kjøp av div fiske utstyr, samt booket oss inn på hotellet. Hotellet hadde en innponerende høy standard etter prisen å dømme. Normal standard er lavo, da ble dette et bitte lite steg opp, siden den hadde EN seng. Hotell ble også valgt grunnet av sikkerhetsmessige årsaker i form av Bjørn. Vi begynte å fiske i Hot Creek, hvor Øivind hadde prøvd lykken før. Været var fryktelig varmt og det var storm i vindkastene. Vi prøvde med tjekknymfe med hell, dog fisken var svært liten. Opp til 500 gr. Ettersom fisken var liten kjørte vi oss en tur til Lower Owens river hvor mange fine filmer på youtube var spilt inn. Vannet var krystalklart men også vannvittig mye gress i, måtte tre nymfa imellom gresset i små åpninger hvor fisken var. Da vinden var like sterk her, var det en tøff utfordring å få til dette.

Dag 2 Etter å ha sovet ut, noe vi virkelig trengte satte vi kursen mot Bridgeport like ved ved grensa til Nevada. Her renner det ei elv kalt East Walker river. Denne ble vi tipset om, men også advart at det var lite fisk i elva. Om du var heldig ville du få maks en pr dag, men da sjanse for større brunørret. Vi tok selvsagt den sjansen, med den selvtilliten vi har. Første syn av elva var fryktelig. Like gjenngrod denne også. Ingen fisk å se på 2 km gåing, varmen var tøff mot oss og sulten kom. Reiste derfor for å spise lunsj på en lokal pub i Brideport. Her satt vi å grublet fælt på hva vi skal gjøre. Har vi virkelig reist så langt uten å kunne fange stor fisk??????? Vi ble enige at på stille flytende områder er det håpløst å fiske, tok den avgjørelsen at vi måtte finne raskere vann med greie lommer. Fant flotte strykk, med steiner midt ute i elva, prøvde 2 hull uten resultat. Byttet nymfe med større vekt og prøvde plass nr 3. 10 kast, ingen fisk. Kast nr 11 slo det virkelig til, den sto i hullet sitt og ville ikke flytte seg. Fikk den til slutt til å bevege seg, da skjønnte vi at den var stor. Etter 10 minutters kamp fikk vi den i håven, den var større en vi trodde.

Denne fikk iallfall oss til å senke skuldrene. Alt ble filmet og vel dokumentert. Vi fikk også opp noen mindre fisker. Dag 3 Idag ville vi prøve litt vannfiske og utforske ei elv vi har lest litt om. Mc Gee creek, elva eller snarere bekken var flott, krystalklar og huset masse små brunørret. Små fisker gir også gode minner, det synes vi denne gjorde. I nedre del av McGee creek lå det noen små dammer som huset fisk. Vi klarte å lure ca 20 stk mellom 500gr og kiloen. Utpå kvelden reiste vi til Upper Owens river i håp om å finne sterkker med mindre gress, det gjorde vi. Elva inneholdt mange svinger og hadde lite vann. Vi så fisken godt men var veldig sky. Kom over noe fisker som så annerledes ut, vi måtte jo se hva det var. Begge tok 1 hver. Fisken skal vistnok være hva dem kaller perch. Ny fisk på lista vår?

Dag 4 Vi hadde booket en halv dags fiske i Tom Loe sitt private vann som huser stor fisk. Her var det artig gitt. Landet 5 stk over 5kg, største over 6 kg. Fikk også 7 fisk over 2,5 kg. En artig opplevelse, og en erfaring å ta med oss videre med tanke på kjøring av stor fisk.

Viste frem bildet av ørreten vi tok i East Waker river hvor han mente dette muligens er av det største ørretene i elva. Restrerende halve dagen reiste vi tilbake til East Walker river, direkte ned til godplassene. Vi fikk kastet 5 kast før André fikk på en vakker ørret.

15 minutter etter satt den for Øivind også. Nok en vakker ørret.

I skummringen fikk Øivind nok et napp, på andre siden av elva hvor det rant roligere. Fikk kjøre fisken i strisrømmen i 6-7 minutter, klar for håving. Fisken slo kraftig fra seg og glapp. Rettet ut 2x strong caddis krok.

Dag 5 sov vi lenge og sjekket ut av hotellet før vi satte oss i bilen og kjørte tilbake til San Diego. Kort oppsummert, en sykt vellykket og bra guttetur.